Møtet med livet

Henry og jeg hadde jo som sagt en ganske lang og tøff fødsel. Det er ingen tvil om at det burde blitt gjennomført et keisersnitt på et tidigere tidspunkt i fødselen, men det var det ikke opp til meg å bestemme. Så konsekvensen ble det dessverre Henry som måtte leve med. Lillemann led seg gjennom sitt føste døgn, han pustet ikke normalt og det  kom noen pipete ynkende lyder uten at han egentlig gråt. Det virket som om han var for svak til å gråte. Vi kontaktet jordmor på hotellet, men ble bare sendt tilbake med en pracet. klokken to på natten hadde vi fått nok. Da hadde han holdt på sånn siden fødselen kl 05.00 på morningen. Det var jo helt klart at han led.

Da vi kontaktet jordmor denne gangen tok hun oss seriøst og kontaktet en lege. Legen så på Henry i ca 10 sekunder før hun raskt bestemte at han måtte legges inn på intensiven.

Jeg kjenner at jeg sliter med å skrive dette uten å gråte. Det er det værste jeg har vært med på. Vi visste ikke hva det var og det kunne heller ikke legene fortelle oss. De bare kjørte han full med slanger og tuper for å kontrolere hvert minste hjerteslag og åndredrag han tok. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Når ikke legene har noen svar blir det jo lett til at man tenker det værste. 

Den første dagen var verst, da var smertene hans så store at han fikk morfin. Og han trengte hjelp for å puste normalt. Sakkars gullet, vi følte oss så hjelpesløse. Men prøvde å tenke positivt og visste at han var i de betse hender. 

Så ble det bedre. Hver morgen vi kom ned til han etter legen hadde hatt runden sin fikk vi gode nyheter, Etterhvert ble en og en slage/ måling/tube fjernet til han endelig etter nesten en uke var fri og vi kunne ta han med hjem. En lykkens dag, det slo nesten den dagen han ble født.

Vi fikk egentlig aldri noe skikkelig svar på hva som var galt annet enn at han hadde smerter etter vakuum og en liten infeksjon i kroppen som mest sannsynlig kom av at jeg hadde feber under store deler av fødselen. 

En tøff start på lille vennen vår, men han er jo den tøffeste gutten i byen, så nå er han sterk som en okse og (stort sett) blid som en sol :)

 

Mari





3 kommentarer

Marine

27.11.2015 kl.15:50

Uff,så brutal og skremmende start på livet som foreldre dere fikk!! Godt å høre at Henry har det bravnå!<3 Har du lyst til å dele et ferskt bilde av gullet deres? Hvordan syntes du det er å være mamma?

Isabell

27.11.2015 kl.21:13

Hadde en lignende fødsel faktisk! Jenta mi ble tatt med vakuum og da sa jordmor at babyen mest sannsynlig ville få et litt deformert hode og at hun kanskje måtte ha oksygen når hun kom ut. Husker at jeg ble så redd. Men da hun kom ut var alt helt bra! Så vi var heldige der. Verre med meg som knakk bekkenet, skulle nok tatt keisersnitt jeg også, men jeg ville ikke og jeg presset henne ut selv om det ikke var plass.

Så fint at det gikk bra med lille prinsen deres, skjønner så godt at dere ble redde! Utrolig hva vi damer får til under en fødsel altså!

Linnea

14.12.2015 kl.21:12

Høres ut som gutten din presset etter han ble født og trengte litt hjelp med pusten. Dette kalles "våte lunger" og skyldes at ikke alt fostervannet blir presset ut av lungene ved fødsel. Ikke så uvanlig, men sees oftere ved keisersnitt siden barnet da ikke blir presset ut fødselskanalen.

Skriv en ny kommentar

Mari Wang Haugersveen

Mari Wang Haugersveen

34, Oslo

Dette er min lille livstils blogg. Jeg jobber som produktansvarlig i Beauty Products og freelance stylist. Ellers lever jeg livet med samboer og hund på St Hanshaugen i Oslo. Håper dere vil følge meg og livet mitt i 2015. Dette kommer til å bli det største og mest spesielle året i mitt liv.

Kategorier

Arkiv

hits