Når to blir til tre



Min fødselshitorie

Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke ha noen forventninger til fødselen. Selvsagt gruet jeg meg til selve fødselen og gledet meg til det var overstått, men alt rundt selve forløsningen ville jeg helst ikke tenke så mye på. Michael måtte nesten tvinge meg med på fødselforberedene kurs. Jeg visste det ville bli tøfft, så ville  helst ikke fokusere så mye på det slik at jeg fikk helt panikk.

Selv om jeg nok burde tenkt litt mere over hva kroppen skulle igjennom er jeg glad jeg ikke visste hva som faktisk kom, ting blir ikke alltid som man tror?..

Min siste arbeidsdag var fredag 03.07.15. Nøyaktig tre uker før termin 25.07.15. Glad og fornøyd ruslet jeg hjem fra jobb etter en fantastisk hyggelig avsluttningslunsj med mine herlige kollegaer. På lørdag dro Michael og jeg til byen for å fikse litt ting til ferien. Dagen etter skulle vi til Drøbak å besøke et vennepar på hytta og på tirsdagen hadde vi booket rom og behandlinger på Farris bad. Lykke!

Natt til søndag 05.07.15 fikk jeg ikke sove. Som vanlig ble jeg vekket hundre ganger av at jeg mtte tisse, men denne natten var jeg i tillegg veldig rar og urolig i kroppen. Jeg sto opp flere ganger og tuslet rundt i leiligeheten for å prøve å roe ned kroppen, men til ingen nytte, det kjentes ut som jeg hadde et press i kroppen som jeg ikke helt ble kvitt. SÅ ca kl 05.30 var det akkurat som en propp gikk. Jeg lå i sengen og fikk sterke mensliknende smerter og plutselig var det som det smalt inni meg og smertne forsvant. Jeg tenkte med en gang at nå gikk vel vannet, men jeg kunne ikke kjenne at det ble bløtt, så da sto jeg heller opp for å kjenne litt etter hva som foregikk. 

Etter å ha vandret litt rundt i leiligheten, pakket ferdig fødebagen og krøllet håret (!) hadde det fortsatt ikke kommet noe nevneverdig mye vann, jeg følte meg rar i kroppen, hadde småmurringer men var ennå ikke sikker på om noe var igang. 

Kl 07.00 bestemte jeg meg for å vekke Michael, han er vant til at jeg er litt dramaqueen, så han stresset ikke så mye med det da jeg sa jeg trodde at noe var i gang, Sto bare rolig opp å ble med meg på badet. Men da vi kom inn dit, akkurat i det jeg var på vei inn i dusjen gikk vannet for for fullt. Rett forran øyne på Michael som en foss akkuart som man hadde sett på film. 

Etter at vannet gikk kom riene rimelig kjapt og det ble raskt tette. Etter et par timer og et par bomturer til Ullevål ble jeg endelig lagt inn. Jeg hadde 5 cm åpning og kl var ca 13.00. Jormor fortalte meg at de første fem cm tok lengst tid, så nå kom det nok til å gå rimelig kjapt den siste tiden. Herlig tenkte vi da?.men sånn ble det ikke. Klokken ble 17.00 og ingenting hadde skjedd. Forstatt fem cm. Jeg hadde i mellomtiden fått epedural. Redningen for meg da jeg på et tidspunkt trodde jeg skulle hoppe ut av vinduet pga smerter..hehe. 

Smertene og stresset på kroppen gjorde at jeg skalv noe helt sinnsykt, og jeg var kvalm. men ellers gikk det bra og Michael og jeg tullet og skravlet oss igjennom riene.

Siden det virket som om alt hadde stoppet litt opp og tiden gikk bestemte de seg for å gi meg drypp for å få fart på riene, dette hjalp til en viss grad, men fortsatt gikk det meget sent fremover. Klokken hadde blitt nesten 00.00 på natten og jeg var fortsatt ikke mere enn 7-8 cm. Jeg begynnte å engste meg veldig for hvordan jeg skulle klare å komme meg igjennom selve fødselen for på dette tidspunktet var jeg så utslitt at jeg nesten ikke klarte å prate, men jeg klarte jo ikke å sove heller. De prøvde å få meg til å stå og gå, men dette stresset barnet så mye at vi bare måtte gi opp. 

Så endelig rund 01.00 fikk jeg beskjed om at jeg kunne begynne å presse. Jeg presset og presset, men ingenting skjedde. Ikke en dritt, ungen rikket seg ikke. isteden begynnte jeg å kaste opp hver gang jeg presset. Det var på dette tidspunktet det fant ut at bekkent mitt  var for smalt, så bartnets hode ikke fikk kommet så langt ned som nødvendig. Great! Flott at ingen hadde målt dette på forhånd!) Men da måtte vi ha ekstra hjelp. Nok en jordmor og lege ble tilkalt og prosessen med å forsøke å få han ut med sugekopp startet. Det var uutholdelig vondt, men etter 21 timer i fødsel var jeg fast bestemt på at dette IKKE skulle ende med keisersnitt. 

På dette tidspunktet var Michael helt knust, jeg tror ikke man skal undervurdere hvor jævlig det er for pappaen og se på dette heller. Selvsagt er jo dette værst for den som føder, men man er liksom i det da, så man blir jo ikke hjelpesløs på samme måte.

Første forsøk med sugekopp var nytteløst. barnet rikket seg ikke. Hodet satt bom fast. Jeg var så utslitt at jeg sov imellom pressriene. Trodde faktisk jeg skulle dø. Overlege og tre fire personer strømmet til fødstuen. De skulle gi en større sugekopp et fosøk til før de sendte meg til operasjonstuen og keisersnitt. Overlegen som kom var fantastisk. Hun var helt jævlig, men likevel fantastisk. Jeg var helt ferdig og hadde gitt opp. Hun ba meg slutte å grine, slippe hånden til Michael og konsentrere meg om å få ut ungen. ingen kjære mor her. Tror til og med hun skrek til meg. Nok en sugekopp ble satt inn og alt som skulle til for å få til det (vil ikke uttdype mer, men de av dere som har gjort dette også vet hva jeg mener). Jeg ga alt. Ikke faen at jeg etter 23 timer skulle ende opp med keisersnitt. Jeg var jo allerede totalt ødelagt i kroppen så jeg nektet og bli skåret opp i magen i tillegg. Og det gikk, 23 timer, fire timer med pressing, tre leger, tre jordmødre, to sykepleiere to sugekoppforsøk og nesten tre uker før termin, på min første dag i permisjon, mandag 06.07.15 kl 05.01 hadde verdens vakreste skapning endelig kommet.  Og jeg hadde klart det UTEN keisersnitt. Mange har veldig mye tøffere fødsel enn meg, men mødre er superhelter, det må jeg bare si! Fy søren så tøffe vi er alle sammen. Klapp på skulderen og girl power!! Og til legene Danielsen og Smith og jordmor Fredrikke (disse burde egentlig heller jobbet på bootcamp eller i militæret) Jeg hadde gitt opp uten pushingen fra dem. Takk :)

Sett i bakspeilet hva konsekvensen av vaginal fødsel med sugekopp hadde for meg og værst av alt for sønnen min Henry, burde vi nok tatt det keisersnittet, men det er en annen historie som kommer senere :)

 

Klem Mari

12 kommentarer

Charlotte

09.08.2015 kl.09:56

Det hørtes ut dom en tørr fødsel! Men du er rå tøff! Gratulerer så mye, gleder meg til å lese om framtiden'

Linn M

09.08.2015 kl.10:25

Dette var som å lese om min egen fødsel. Gikk fra 2-6 cm på en time, ble slengt inn på en fødestue før alt bare stoppet. Lillemor ble dratt ut mange timer senere med sugekopp. Skjønner også hva du mener med konsekvenser av en slik fødsel, både for mor og barn. Vi måtte til manuellterapeut for å få løst opp låsninger i nakken til snuppa da hun var to mnd gammel, stakkars.

Smalt bekken er mest sannsynlig grunnen her også, så jeg lurer på hva som blir gjort neste gang.

Nyt tiden fremover 😃 Godt jobba!

Martine

09.08.2015 kl.10:33

Superhelt! Min datter ble tatt med sugekopp for 2 år siden, og jeg må si at den følelsen når

noen dra ut ungen din av underlivet er noe du aldri glemmer. Jeg har et råd til deg, og det er å snakke om det med de på sykehuset. Det gjorde ikke jeg, og jeg anger 😉

Lykke til! Håper alt gror fint! Klem fra meg til deg! Fødekvinne!

Kaja

09.08.2015 kl.10:53

Du er tøff! Hadde en fødsel på 22 timer og pressrier i to av dem.. Hadde også en jordmor som var rimelig streng, der var det ingen kjære mor, og det trengte jeg! Fikk plutselig energi jeg ikke visste jeg kunne hente frem😄 Du kan være stolt av deg selv etter en så lang fødsel, Mari😊

09.08.2015 kl.11:52

Litt samme fødselhistorien som min egentlig. Du MÅ ta knipeøvelser i laang tid Mari,d er så viktig.Jeg slet med urinlekasje i 6mnd etter min sugekopp fødsel og d skal sies at gutten min veide 4.7 kg:) men alt ble bedre da jeg startet med knipeøvelser hver gang jeg var på do:)

Mammainovember

09.08.2015 kl.19:25

Hei Mari. Fikk helt tårer i øynene når jeg leste fødselshistorien din! Min var veldig lik! Fødte for 8 mnd siden! Har følt meg veldig "alene"etter fødselen da flere av venninnene mine har født på 4-6 timer, og kaller seg stolt fødekvinner!!! Jeg følte rett og slett at jeg ikke var skapt til å klare å føde barnet mitt selv! Hadde sterke rier med 5 min imellom i totalt 30 timer før gutten min ble i hu og hast dratt ut med vakuum sugekopp! Har aldri kunne forstille med de smertene! Anbefaler deg også og få en samtale med de på sykehuset, jeg og mannen min snakket med gynekologen som forløste barnet 4 dager etter fødsel og følte dette hjalp litt! Det hjelper å være åpen om det og ikke minst være kjempe stolt av seg selv etter å født ett barn :) vi er bare super tøffe! Jeg har følt flere konsekvenser av fødselen på kroppen frem og tilbake disse månedene men legen min sier at det ofte tar 1 år før kroppen har kommet seg ordentlig! Verst av alt er nattesøvnen som gjør at man aldri får kommet seg etter en tøff fødsel! Pump deg og la mannen gi litt flaske på natta slik at du får sove! Viktig å prioritere egen søvn inninmellom ellers klarer man heller ikke å være en super mamma :) kos dere masse med nurket og husk at de smertene du føler både fysisk og psykisk gror! Gi det bare litt tid :) stor klem

Line

10.08.2015 kl.17:19

Hei Mari

Herreland for en syk greie fødsel er, jeg var traumatisert både kroppslig og psykisk en god stund etterpå med første bebisen! Men heldigvis glemmer man fort og neste fødsel var som en drøm! Gi kroppen litt tid, den kommer seg helt fint:-) Nyt tiden:-)

Klem fra en lykkelig tobarnsmor

Caroline

10.08.2015 kl.23:41

Hei, gratulere så mye med en nydelig liten prins😊Du har vært supertøff og flink! Ett råd på veien er å ta med lillemann til kiropraktor for å sjekke om han har fått noe trykk under den harde fødselen som gjør at han får smerter og sover dårlig /lite! Gjør det så fort som råd er for han trenger det sikkert! Lykke til med spedbarns tiden, den går altfor fort!

Linn

11.08.2015 kl.02:19

Wow, for en historie.. Sønnen min er født på dagen en måned etter din sønn, han er ganske så fersk:)

Kan ikke sammenligne min fødsel med din, når det gjelder fødselen var nok jeg en heldig førstegangsfødende.. Alt startet i tre tida på natta, og kvart på åtte var han ute, kom på sykehuset med full åpning, og etter en halvtime med pressing var han ute.. Jeg var høy på adrenalin resten av dagen:) jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å ha lange fødsler...

Vi er flinke, enten det er korte eller lange fødsler, med eller uten smertelindring:)

Linn

Synne

11.08.2015 kl.12:00

Gratulerer med den lille!! Å føde er ekstremt, det finnes egentlig ikke gode nok ord som dekker noe sånt. Jeg synes at det er litt merkelig at de ikke målte bekkenet ditt i forhold til størrelsen på hodet til babyen. Slik bommert kan sette liv og helse i fare både for baby og mor. Når fødselen blir såpass krevende som din, så er ikke keisersnitt et nederlag, men en måte å sikre at barnet ikke får skader, slik som for lite oksygen. Det kan nemlig føre til hjerneskade. Fokuset blir babyen, og ikke så mye deg som er lettere tilgjengelig for krisehjelp under fødselen.

Lykke til med barseltiden. Den vil antakelig bli krevende, så sov når babyen sover. :-)

Vigdis

14.08.2015 kl.02:00

Hadde en lik fødsel som deg som førstegangsfødende, bare at min varte i 36 timer. lillegutt kom med vakum sugekopp. Han var i dårlig form at han ble lagt på overvåkning i noen timer også. Dette er en skremmende og tøft å takle i ettertid, så prat med noen om dette. Men det må sies at fødselen jeg hadde neste gang var en drømmefødsel😊

Synne

30.08.2015 kl.21:01

Da ble det helt stille i bloggen, og jeg antar at det nye livet med en baby gjør deg sliten. De fleste får et slags sjokk når de forstår hva det nye livet innebærer, men det er et tabutema som sjeldent snakkes. om.

Skriv en ny kommentar

Mari Wang Haugersveen

Mari Wang Haugersveen

33, Oslo

Dette er min lille livstils blogg. Jeg jobber som produktansvarlig i Beauty Products og freelance stylist. Ellers lever jeg livet med samboer og hund på St Hanshaugen i Oslo. Håper dere vil følge meg og livet mitt i 2015. Dette kommer til å bli det største og mest spesielle året i mitt liv.

Kategorier

Arkiv

hits