HAN ER MIN REDDENDE ENGEL

Jeg har vokst opp med hund, mamma har alltid hatt hund, men jeg har aldri hatt en som er hundre bare mitt ansvar. Jeg hatt litt panikk for å bli bundet til ting. Mennesker går grei for de kan man forklare seg til, men dyr, barn, leilighet og ting som gjør at jeg ikke lenger har friheten min har skremt meg. Det var først etter at vi passet hundene til mamma i tre uker i høst at jeg fant ut at jeg faktisk ikke kan leve uten en hund (satt på spissen).

Vi ville ikke ha en valp, da det er enormt mye jobb og både Michael og jeg jobber fulltid og vel så det. Etter litt leting fant vi en Devergschanzer/havanerser blanding på to år som lette etter et nytt hjem. Vi dro for å hilse på han og falt pladask. Og dermed hadde vår lille familie fått et nytt familiemedlem, hunden Yatzy.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg har ikke den første delen av graviditeten vært en dans på roser. Jeg har vært utrolig kvalm, energiløs, magesmerter og trett. Jeg gikk ned seks kilo på tre uker og var nære ved å bli innlagt pga jeg ikke klarte å ta til meg næring eller få i meg noe mat. Og det er der helten, Yatzy kommer inn i bildet. Når man har ansvaret for et annet liv, må man stå opp om morningen. Yatzy må luftes, ha mat og kjærlighet. Og ved å komme seg opp og ut om morningen fikk man også snudd tankegangen og ikke gi opp helt. Det er noe helt fantastisk vi har i vente og jeg gleder meg så mye til den lille kommer, og det er viktig å bli minnet på det noen ganger. All kjærlighet og kos jeg fikk fra Yatzy hadde ihvertfall utrolig mye å si for mitt humør i den verste tiden. Takk gud for at jeg har han. Alle burde ha en hund som Yatzy.

Også skrekken for å binde meg til ting forsvant med Yatzy, det er jo helt fantastisk å ta vare på noen. Selv om ikke en hund kan sammeliknes med et barn, har det ihvertfall for meg gjort det lettere å akseptere at jeg skal bli mor, for det er noe som tidligere skremte vettet av meg og egentlig var uaktuelt. Selvsakt skal også det at jeg har en trygg fin og god samboer ha delvis  æren for det. Morsomt hvordan man endrer seg med årene og med folk og dyr som kommer inn i livet. Plutselig har man tatt en helt annen vei enn det man trodde at man skulle. Sprøtt.

Nå er formen MYE bedre. Jeg spiser, har gått opp i vekt og er ikke i nærheten like kvalm lenger. Jeg er fortsatt svimmel og slapp, men det er en drøm sammenliknet med hvordan det var. Og det er så deilig å endelig være i stand til å glede seg til den lille kommer. For det blir jo så gøy å se hvem det lille vesnet som vokser inni meg er:)

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Mari Wang Haugersveen

Mari Wang Haugersveen

32, Oslo

Dette er min lille livstils blogg. Jeg jobber som produktansvarlig i Beauty Products og freelance stylist. Ellers lever jeg livet med samboer og hund på St Hanshaugen i Oslo. Håper dere vil følge meg og livet mitt i 2015. Dette kommer til å bli det største og mest spesielle året i mitt liv.

Kategorier

Arkiv

hits